Ordliste

Kulør

Selve fargetonen — om noe er gult, rødt, blått eller grønt, eller noe midt imellom. Kulør sier ingenting om fargen er lys, mørk, knallsterk eller duset. En knallrød brannbil og en støvete gammelrosa vegg kan ha nesten samme kulør; det som skiller dem er sorthet og kulørthet. I NCS skrives kuløren til slutt i koden, f.eks. Y90R: gul (Y) som ligger 90 % på vei mot rød (R). N betyr nøytral — ingen kulør i det hele tatt, altså grå.

Sorthet

Hvor mye svart fargen inneholder, fra 0 til 100. Lav sorthet = lys farge, høy sorthet = mørk farge. I NCS-koden er sorthet de to første sifrene: i S 2030-Y90R er sortheten 20, altså en ganske lys farge. En vegg malt i en farge med sorthet 70 vil oppleves som mørk uansett kulør.

Kulørthet

Hvor sterk eller ren fargen er — hvor langt den er fra grå, fra 0 til 100. Lav kulørthet = dempet, gråaktig farge (typisk for vegger og fasader); høy kulørthet = intens, ren farge (typisk for leker og trafikkskilt). I NCS-koden er kulørthet sifrene tre og fire: i S 2030-Y90R er kulørtheten 30. Det som ikke er sorthet eller kulørthet, er hvithet — de tre summerer seg alltid til 100.

Nyanse

Sorthet og kulørthet sett under ett — fargens «karakter» uavhengig av kulør. To farger med samme nyanse er like lyse og like dempede, selv om den ene er blå og den andre gul. Det er derfor interiørråd ofte sier «hold deg til samme nyanse»: farger med lik nyanse virker samstemte selv med ulike kulører. I koden S 2030-Y90R er nyansen 2030.

Fargesirkel (kulørsirkel)

Kulørene lagt i ring: gul → rød → blå → grønn → tilbake til gul. Avstanden mellom to farger på sirkelen sier noe om slektskapet: naboer er rolige sammen, motpoler gir kontrast. NCS bruker sin egen sirkel med de fire elementærfargene gul (Y), rød (R), blå (B) og grønn (G) som kompasspunkter.

Monokrom, analog, komplementær, triadisk

Navn på klassiske fargekombinasjoner, etter plassering på fargesirkelen:

Monokrom — samme kulør i ulike nyanser (lys blå + mørk blå). Trygt og rolig.
Analog — nabokulører (gul + oransje). Harmonisk med litt mer liv.
Komplementær — motsatte kulører (blå + oransje). Sterk kontrast som likevel balanserer.
Triadisk — tre kulører jevnt fordelt rundt sirkelen. Livlig, krever mer styring.

CIELAB (Lab)

Et fargerom laget av den internasjonale belysningskommisjonen (CIE) for å beskrive farger slik øyet oppfatter dem, ikke slik skjermer eller maling lager dem. Poenget med CIELAB er at lik avstand mellom to punkter i rommet skal bety lik synlig forskjell. Det gjør det mulig å regne på farger med vanlig geometri.

ΔE (delta E)

Avstanden mellom to farger i CIELAB — altså et tall for hvor forskjellige de ser ut. Tommelfingerregel: ΔE under 1 er usynlig for de fleste, rundt 2–4 er så vidt synlig side om side, over 10 er tydelig forskjellige farger. Brukes i industrien for kvalitetskontroll («er denne malingsblandingen lik prøven?»).

Lyshet, kroma og metning

Begreper fra andre fargesystemer som ligner NCS-begrepene, men ikke er identiske: lyshet svarer omtrent til det motsatte av sorthet; kroma og metning svarer omtrent til kulørthet. Du møter dem i CIELAB og i verktøy som bruker HSL/HSV (f.eks. fargevelgere i bilderedigering). På denne siden brukes NCS-begrepene der det handler om NCS, og lyshet/kroma der det handler om CIELAB.

Elementærfarger

De seks fargene NCS regner som «rene» opplevelser: hvit, svart, gul, rød, blå og grønn. Alle andre farger beskrives som blandinger av disse. Det er derfor NCS-koder alltid peker på en posisjon mellom to av kompasspunktene Y, R, B og G.